Et blad slipper greinen
og synker mot jorden.
Jeg ser en slutt.
Under det falne
arbeider livet videre.
Regnet mykner.
Soppen løser opp.
Langsomt blir det som var,
til næring
for det som skal komme.
Bladet vender ikke tilbake
slik jeg kjente det.
Men noe av det
skal stige gjennom røttene
og møte solen igjen.
Kanskje er det dette
naturen hvisker:
Det som dør,
har fortsatt noe å gi.
Og jeg står her
med savnet mitt
og øver meg på å forstå
at det som faller,
også kan bære
en vår.

Magne Helander