Jeg ser lite i naturen
som setter seg ned
og venter på å bli reddet.
Elva møter fjellet
og følger kanten
til den finner en åpning.
Den kjenner ikke veien,
men finner den ved å bevege seg.
Vi mennesker kan tenke,
forstå og velge.
Likevel venter vi ofte
på hjelp ovenfra.
Kanskje gir bønnen ro.
Men noen må fortsatt reise seg
og gjøre det som trengs.
Vi vet jo mye allerede:
Ta vare på deg selv,
hverandre
og naturen vi kommer fra.
Skulle Gud ordnet opp i oss,
hadde han vel gjort det
for lenge siden.
Kanskje sitter han der oppe
og ber om
at vi snart tar oss sammen.