Når hammeren treffer tommelen, drar vi hånden vekk. 
Når savnet treffer, strekker vi den mot den vi mistet. 
Likevel kaller vi begge deler smerte. 
Men hvordan trekker vi oss unna det som gjør vondt, når det er nærheten vi lengter etter? 
Vi søker trøst hos den vi sørger over. Som røtter rundt en stein har livene våre vokst sammen. Når steinen løftes bort, beholder røttene formen etter det de har omsluttet. Slik finnes også fraværet i oss. Dagene fortsetter å søke rundt den som var der. Men røttene vokser videre. Finner vann i andre retninger, mens sporene etter steinen blir værende. Kanskje kan også vi ta imot mer av livet uten å rive opp det som bandt oss til den vi mistet.