Stoffene vi bygger med. Kreftene vi temmer. Kroppen vi kaller vår. Vi finner nye måter å sette verden sammen på, og gir det navn som oppfinnelse og fremskritt. Det er stort. Men selv tanken bak trenger næring fra jorden. Så glemmer vi lånet. Begynner å eie. Og kommer tilbake etter mer, som om naturen ennå…